Foreldrene valgte yrket mitt: det første skrittet var deres.
Hvis foreldrene valgte yrket mitt er en setning du kunne ha skrevet, var det første skrittet aldri ditt. Hvert senere skritt kan derfor bli en reaksjon i stedet for en beslutning. En standard kan dermed gå i tiår uten at du merker det.
Ingen feil beslutning, bare ingen beslutning.
I juni 1998 sto en kirurg ved immigrasjonsbygningen i Singapore med hånden flatt mot døren. I stedet for å gå gjennom, slapp han, snudde og gikk tilbake til medisinen. Han veide med andre ord aldri Singapore mot kirurgi. Standarden gjorde resten i et kvart århundre.
Når foreldrene valgte yrket mitt, kom det praktiske først.
For Tiviya Lakshmanan betydde en asiatisk familie at det praktiske kom først. Hun ville ikke ta STPM, men de fleste barn får ikke bestemme. Senere sluttet hun i en kundeservicejobb etter en forfremmelse, av stolthet. I ettertid sier hun at hun kunne bygget noe der.
Reaksjoner som ser ut som valg.
Først ble kirurgen stående stille i tiår. Hun gikk derimot gjennom seks eller sju jobber og gråt i bilen i lunsjpausen. Likevel levde begge i et liv ingen valgte. Den som bytter jobb ofte og den som aldri flytter seg, kan altså følge samme standard. Setningen «angrer på at jeg ikke fulgte drømmen» passer på begge.
Spor hvor det startet da foreldrene valgte yrket mitt.
Skriv først ned skrittet du tok fordi noen andre forventet det.
Marker så hvilket senere trekk som bare var en reaksjon på det.
Fra boken.
Her er hva hun og kirurgen har til felles, og det er ikke ubesluttsomhet. Han flyttet seg aldri og hun flyttet seg ustanselig. Begge tilbrakte år inne i et liv ingen hadde valgt, for det første skrittet var noen andres og hvert skritt etter det var en reaksjon på det forrige.
Jeg vil starte bedrift, men jeg kan ikke si opp jobben, kapittel 7: Hvorfor du ikke allerede har bestemt deg
Spørsmål om foreldrene valgte yrket mitt.
Hvordan kan det stemme at foreldrene valgte yrket mitt når jeg har byttet jobb mange ganger?
Fordi hvert bytte kan bare være en vei ut av det forrige rommet. Det første skrittet kan derfor fortsatt forme alle de andre.
Tok kirurgen en feil beslutning?
Nei. Han tok i stedet ingen beslutning, og standarden gikk i et kvart århundre.
Hva angret Tiviya på ved å slutte?
Hun sluttet i kundeservice av stolthet. Senere følte hun at hun kunne bygget noe der.
Les hele kapittelet.
Denne leksjonen dekker én del av kapittel 7, «Hvorfor du ikke allerede har bestemt deg». Boken går lenger, med alle bevisene, historiene og hver eneste øvelse.
Leksjoner i dette kapittelet.
- 01 Status quo bias eksempler: derfor tar jobben aldri slutt.
- 02 Unnlatelsesskjevhet: derfor føles det tryggere å la være.
- 03 Står stille i karrieren: når å bli bare er en standard.
- 04 Reverseringstesten: ville du tatt jobben din igjen.
- 05 Når legge ned et prosjekt: dagen du visste det.
- 06 Foreldrene valgte yrket mitt: det første skrittet var deres.
- 07 Bør jeg si opp test: slik leser du svaret ditt.