Rotårsak til konkurs: Hvorfor penger ikke er svaret.

Slik bruker etterforskere rotårsak til konkurs og andre fiaskoer.

Når et fly havarerer, skriver etterforskerne to funn, ikke ett. Den umiddelbare årsaken er det fysiske som skjedde sist. Rotårsaken er derimot tilstanden som gjorde det mulig. NASA jobber slik, og det gjør NTSB også. Legen din skiller også mellom dødsårsak og underliggende årsak. Forskjellen på umiddelbar årsak og rotårsak er altså vanlig praksis.

Hvorfor den korte versjonen beskytter deg.

Næringslivet gjør nesten aldri dette skillet. Derfor rapporterer det siste hendelse og kaller den grunnen. I 1998 skrev legen Richard Cook at det er en sosial slutning å peke på én rotårsak. Det er ikke et teknisk resultat, men et kulturelt behov for å plassere skyld. Derfor blir rotårsaken til at en bedrift går under, sjelden sagt høyt.

Seks hundre og femti tusen dollar og et innøvd skuldertrekk.

Forfatteren og Marcus fikk seks hundre og femti tusen dollar og brukte dem på kontor og utviklere. Fjorten måneder senere sto det ett tusen fire hundre og tolv dollar og åtte cent igjen. I to år etterpå skyldte han på for lite kapital, nervøse investorer og dårlig timing.

Cook nevner også etterpåklokskap, som gjør en ærlig analyse av mislykket oppstart nesten umulig. Derfor var hver setning teknisk sann, mens hele historien var en løgn. Penger drepte ikke selskapet, for de betalte bare for blindbindet.